…skal komme tilbake en dag, vet ikke når. Mistet pappaen min helt uventet kort tid etter valget, og dagene siden har vært mer eller mindre kaotiske.

Døden er en del av livet, ja. Sorg likeså. Begynner å blogge igjen når jeg begynner å føle at det er viktig nok. Nå er mange ting helt uten (tidligere)betydning.

Jeg er stort sett “on the road again”, dvs. rundt omkring i Nordlands fylke med valgbordet mitt.

Du finner meg (og noen andre) her:

Narvik på lørdag 29. august

Sortland 30. august

Svolvær 31. august

Leknes 3.-5. september

Bodø tirsdag 8. september.

Dagen før jeg starter skoleåret sammen med elevene mine, vil jeg dele noen skolepolitiske tanker med dere.

Jeg følger med stor interesse diskusjonen om den norske skolen, særlig resultater og analyser av undersøkelser som PISA. Siden jeg er opprinnelig finsk, er det hyggelig å få høre om at finsk skole blir vurdert som en av de beste.

Jeg vil så veldig gjerne at også norsk skole ble anerkjent (har jo valgt å bli norsk statsborgerJ); det er ikke bare kunnskap i teorifagene som teller. Mange elever sitter med andre type kompetanse som verken blir brukt eller målt, og jeg mener at flere praktiske fag i form av valgfagsystemet må tilbake til skolen.  .

 Norsk skole er preget av mange reformer, og jeg har fått inntrykk av at mange lærerne føler at de hele tiden blir pålagt å ta med nye ting (min magefølelse etter å ha jobbet på skole i en årrekke). Pensumet er stort, og tiden er knapp.

 Lek med tanken: valgfag blir tilbakeført til skolen. Den nå obligatorisk 2. fremmedspråk kan jo også tas med for de som er språkinteresserte, praktiske ting for dem som er praktisk anlagt. Nå har vi, tør jeg å påstå, en haug med elever som er null motivert for å lære seg enda ett språk, men kunne godt tenke seg å lære noe der man kan gjøre noe praktisk. Det kan jo være så mye: friluftsliv, mekking av moped, dans,…og da blir det garantert tilpasset undervisning som alle elever har krav på.

 Derfor mener jeg at det kanskje er på tide med en evaluering om alle hyppige skolereformer har vært vellykkede? Man trenger ikke å ha enda en reform, bare ta tilbake noe som var bra. Det er ingen skam å snu, og revidere læreplanen slik at elevene igjen får en mer meningsfylt skolehverdag.

Jeg har fulgt med  byggeplanene for atomkraftverk i Nord-Finland, I Karsikkoniemi i Simo kommune, bare noen få km fra mitt barndomshjem.

Stor atomkraftverk  er planlagt bygd bare 4 mil fra svenskegrensa, og utgjør dermed en risiko for nordområdene, deriblant nabolandene Sverige og Norge. Atomståling respekterer som alle vet ingen landegrenser.

 Det kan oppstå alvorlige ulykker på grunn av tekniske feil og menneskelig svikt i alle atomkraftverk. Dette vil medføre utslipp av store mengder radioaktivt avfall som er en stor helserisiko langt utover landegrensene. Vi har fortsatt spor etter Tsjernobyl i den norske naturen, og den ulykken skjedde 23 år siden! Simo er mye nærmere oss enn Tsjernobyl.

 Behandling av atomavfall er vanskelig, og innebærer en risiko for ikke bare oss, men også for fremtidige generasjoner.

Vi kjenner fortsatt ikke til en 100 % sikker metode for å deponere radioaktivt avfall. Ingen ønsker en slik arv.

Jeg har hatt en liten sommerpause her, men nå er ferien ”over”…selv om det er noen uker igjen til skolestart.

Jeg sitter her i Lofoten, solen varmer og lyser, men tankene mine er nokså mørke: oljekatastrofen i Langesund og alle fuglene som må bøte med livet for at vi mennesker skal ha olje. For å ikke snakke om økosystemet som blir skadet i årevis; miljøvernminister Erik Solheim ”nekter” å snakke om Lofoten i forbindelse med saken, i følge Dagbladet sier Solheim at ” det ikke er riktig, midt opp i dette, å gjøre norsk innerikspolitikk av saken”: http://www.dagbladet.no/2009/08/01/nyheter/oljesol/grunnstoting/havarist/sastein/7464192/

 Jo, sier jeg, det er nettopp det vi skal gjøre nå: snakke om Lofoten, og trekke paralleller. Oljesøl er oljesøl, uansett hvor det blir! At vi enda en gang får se hvor vanskelig det er å få oljen opp fra havet når det skjer en ulykke, et sterkt argument for å ikke åpne for oljeboring her oppe. Det er hårreisende at oljen må først på land for at man skal rydde opp etterpå: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3197668.ece

 Alle som har fulgt litt med, vet at når bølgene blir for høye (når bølgehøyden er over 3 meter), er oljelensene utilstrekkelige, og her ute er det slikt ”ekstremvær” relativt ofte. Vi vil ikke risikere å få oljesøl på strendene her; det hadde vært katastrofe for fuglelivet, fiskeriene, det unike økosystemet i havet med bl. a korallrev – og ikke minst turistnæringen.

"Glad i deg!"

“Mer fritid i bytte mot økt kjøpekraft” – grønn politikk.

“Skal vi redde klima og miljø kan vi ikke lenger ture fram som vi nå gjør i den rike delen av verden med stadig økt privat forbruk” – grønn politikk.

“Redusert arbeidstid og sekstimersdag” – grønn politikk.

Nei, dette er ikke et utdrag fra Miljøparti De Grønnes program, dette er tidligere LO-leder Gerd-Liv Vallas ord i Dagsavisen i går.

Foto: Jarle Vines (Creative Commons Attribution Sharealike 3.0)

I likhet med MDG er Valla skuffet over regjeringens manglende klimasatsing, og hun etterlyser politikere som “tør å si at økt kjøpekraft for alle ikke lenger kan være det eneste saliggjørende i årene framover”.

Videre sier hun: “Vi trenger politikere som har mot til å stille velgerne overfor et klart verdivalg mellom stadig økt privat forbruk og kamp mot klimaødeleggelsene”

Politikken finnes allerede: www.mdg.no; nå er det bare å be folk  stemme på De Grønne ved høstens stortingsvalg, Valla!

(Foto av Valla: Jarle Vines, under Creative Commons-lisens)

Det offisielle norske nettstedet i Finland ( www.norge.fi ) skriver om ressurser og miljø i nord: “Den norske regjeringens målsetning er å styrke Norges suverenitet og sikre bærekraftig forvaltning av de rike fiske- og petroleumsressursene i nordområdene”. Videre leser jeg om petroleumsaktivitet i Barentshavet og Arktis samt levende marine ressurser rundt Svalbard og Jan Mayen.

Lofoten og Vesterålen blir ikke nevnt i det hele tatt.

Det er lett å føle seg litt paranoid og mildt sagt forbigått som politiker og oljemotstander.  Norges hotteste politisk spørsmål om begge deler: petroleumsaktivitet og levende marine ressurser i Lofoten  eksisterer ikke på disse nettsidene. Ihvertfall ikke som et område som må vurderes å beskytte. Hvorfor ikke, spør jeg?

Lofoten blir nevnt i forbindelse med turisme og flotte bilder er der, men that’s it. Ikke en gang under “Verdensarv” finner jeg mitt bosted…

Utvinning av fossile brensler er et globalt problem. Det europeiske grønne partiet EGP har allerede i fjor vedtatt en resolusjon om oljeboring i nordområder der Lofoten er nevnt spesifikk. De finske Grønne (Vihreät) var med på rådsmøtet for EGP der denne resolusjonen ble vedtatt.

Jeg deltok selv i EGP-rådsmøte i Paris sammen med Hanna Marcussen (talskvinne i Miljøpartiet De Grønne) og Øyvind Strømmen (kommunikasjonsansvarlig i Miljøpartiet De Grønne) , her er noen bilder fra møtet:

Fra møtesal:Pause på trappa, ne norske Grønne i midten:

Wangari Matai deltok også i møte, her med Dany Cohn-Bendit:

Det var ganske omfattende mediaomtale etter at resolusjonen fra norske Grønne var vedtatt, så Norges regjering burde være klar over at mange europeiske land følger med diskusjonen om  Lofoten.

Jeg lurer på hva andre land offisielt får vite om Lofoten og planer om petroleumsvirksomhet?

Velkommen til min blogg; det var på tide at jeg også deler mine tanker med dere på denne måten:-)

Hermann og hunden Knut

Jeg bor i vakre Lofoten, midt i smørøyet kan man kanskje si, og er engasjert i kampen mot oljeboring både lokalt, nasjonalt og globalt.

Forrige fredag hadde vi en fin velkomstfest for vår “oljevandrer” Hermann Bremer som gikk fra Lofoten til Oslo, sammen med sin hund Knut,  for å protestere mot petroleumsvirksomhet her.

Hermann og kona Trine Gjertsen hadde et åpent hus fredag kl. 17.00, og mange møtte opp, noen kjente fjes som kunstneren Johs Røde, fiskere, naboer, venner… Jeg fikk overlevere gaven fra Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen, en nylansert bok: “Lofotfiskerne, seige optimister” av Finn Åsmund Holst Sandnes.

Hermann og meg

Man må kanskje være en seig optimist her ute for å takle oljeindustriens herjinger; seismikkskytingen som ble starta i en fredet periode, har skadet fiskeriene her. Staten vil kompansere tapte inntekter ved å betale erstatting, men heldigvis lar ikke fiskerne seg kjøpe . Fiskerne vil fiske, så enkelt er det.

“Sameksistens” har altså fungert veldig dårlig hittil, fisken vil ikke leve der det smeller. Derfor er det rart at man i det hele tatt bruker det ordet; seismikk kombinert med fiskeri funker ikke, det har vi sett!

http://fiskeribladetfiskaren.no/default.asp?side=101&lesmer=12665

Jeg er veldig spent på sommerens planlagte seismikkskyting;  fiskerne lover motstand. Vi som er aktivister i Folkeaksjonen, kommer til å støtte fiskerne ved å samle underskrifter som aldri før. Har du skrevet under?

Finlands største avis Helsingin Sanomat tok også en tur til velkomsfesten; saken om oljeboringsplaner i Lofoten og Vesterålen og folkets motstand følges nøye med også i utlandet.

Les mer om Hermanns protestmarsj her:
http://www.mdg.no/nordland/
http://www.flakstadnytt.no/
http://www.lofo.no/nyheter/?ID=3174